Man skiller i dag mellom to typer kuldemedier:
- Naturlige – gasser som allerede finnes i naturen
- Syntetiske – kjemisk fremstilte gasser som tilfører negativ effekt på miljøet
Alle kuldemedier tilegnes en GWP-verdi (Global Warming Potential). Til høyere GWP, til mer CO2-utslipp bidrar kuldemediet med (ved eventuell lekkasje) og følgelig mer negativ effekt på miljøet.
Naturlige kuldemedier blir mer og mer vanlig i prosjektering for nye anlegg grunnet både miljømessige hensyn (GWP: 0-4), men også termodynamiske egenskaper som bidrar til økt COP.
De mest anvendte naturlige kuldemediene er ammoniakk (R717), karbondioksid (R744) og propan (R290). R744 er ikke giftig eller brennbart, R290 er meget brennbart og ikke giftig, mens R717 er giftig og lett brennbart. Dette medfører at anlegg med R717 og R290 må installeres i maskinrom eller i ventilert kabinett.
De syntetiske mediene kan igjen deles i tre grupper:
- «Høy GWP» medier som R134a, R410A og R407C, med GWP mellom 1300 og 2000. Disse mediene er i ferd med å bli faset ut.
- «Medium GWP» medier som R32, R452B, R454B og R513B med GWP mellom 467 og 677. Det er viktig å merke seg at disse mediene, bortsett fra R513B, er i samme brannfarlighetkategori som R717; 2L, lett brennbar. Dette kan medføre behov for ventilert kabinett eller eget maskinrom.
- «Lav GWP» medier, også betegnet HFO, som R1234ze og R1234yf. Disse har GWP tilnærmet 0 og har også brannfarlighetsklasse 2L., som kan medføre krav om maskinrom eller ventilert kabinett.
Det er statlige avgifter på alle kuldemedier med høy og medium GWP verdi. Satsene finnes på returgass.no.
Det er en diskusjon i fagmiljøene om helse- og miljømessige egenskaper til HFO mediene. Vi skal ikke trekke noen konklusjon her, men finner det riktig å nevne at HFO ene ved spaltning kan danne helse- og miljøfarlige stoffer.
Se Miljødirektoratets og Stiftelsen returgass sider for mer informasjon om kuldemedier:
https://www.miljodirektoratet.no/naringsliv/varehandel/f-gasser/
https://www.returgass.no/
